Binding i Liège-provinsen
Opprinnelig ble tekstene skrevet på tabletter dekket med voks eller ruller av papyrus rullet rundt en stang laget av tre, bein eller elfenben, kalt volumen. Boken slik vi kjenner den, dukker opp på 1. århundre e.Kr. og utvikler seg over tid. Den kalles da kodex, som betegner et sett med brettede ark, samlet i hefter, sydd sammen og som gjør det mulig å skrive på begge sider. Det er i middelalderen, i de monastiske "scriptoria", at kunstformen bokbinding virkelig blomstrer. Bokbinderne har i århundrer gjentatt de samme bevegelsene. I La Lumière, sakte, grundig, med lidenskap, fortsetter 10 bokbindere å praktisere søm med nål og tråd og forgylling med kompostør. De tilbyr også kaldt limt bokbinding, der arkene limes for hånd og forsterkes på baksiden med et stoff. Materialene som brukes er lær, syntetisk lær, kunstlær og stoff.